Har din virksomhet en tydelig og god strategi? Hvis du ikke er helt sikker, hvordan kan du enkelt sjekke det?

Har din virksomhet en tydelig strategi? Er den i så fall god?

Det brukes mye tid og ressurser på å lage strategier. Likevel er det ofte vanskelig å svare klart på om strategien som vedtas faktisk er god for virksomheten.

En enkel måte å teste strategiens styrke på, er å stille to spørsmål:

1. I hvilken grad vil gjennomføringen av strategien gjøre at virksomheten når sine mål?
2. I hvilken grad er strategien realistisk å gjennomføre?

Dersom svaret er høy grad på begge spørsmålene, er strategien sannsynligvis god.

Denne testen er enkel, men den peker på noe helt grunnleggende: En strategi er ikke god bare fordi den ser bra ut på papiret og kanskje er tidsriktig formulert.  Den må både føre virksomheten nærmere målene sine og være mulig å gjennomføre i praksis.

Samtidig handler strategi om mer enn å “vinne” på kort sikt. I The Infinite Game beskriver Simon Sinek hvordan virksomheter ikke opererer i et spill med en tydelig sluttstrek, men i et marked der målet er å være relevant, robust og utviklingsdyktig over tid. Sett i det lyset blir en god strategi ikke bare et spørsmål om å slå andre, men om å finne en tydelig og bærekraftig rolle i markedet.

Hvis svaret bare er “i noen grad” på det første spørsmålet, må strategien bearbeides videre. Da må man identifisere hva som må endres for å øke sannsynligheten for måloppnåelse. Når strategien justeres, må også spørsmål nummer to vurderes på nytt: Er dette fortsatt realistisk å gjennomføre?

En strategi er bare god hvis den både virker og lar seg gjennomføre

Mange strategier feiler ikke fordi de mangler ambisjon, men fordi de mangler realisme. En strategi blir gjennomført gjennom konkrete oppgaver, prioriteringer og handlingsplaner. Det kan kreve ny kompetanse, nye holdninger, endret atferd, kapital, samarbeid, tillatelser, teknologi og tydelig lederinnsats.

Dermed holder det ikke å si at strategien er “riktig”. Spørsmålet er også om organisasjonen faktisk har evne og vilje til å gjennomføre den.

Det er nettopp her koblingen til The Infinite Game er nyttig. Dersom virksomheten skal lykkes over tid, må strategien være noe organisasjonen faktisk kan stå i, lære av og utvikle videre. En strategi som virker imponerende på kort sikt, men som organisasjonen ikke klarer å gjennomføre eller opprettholde, er sjelden en god strateg. Se link til video med Simon Sinek lenger ned  i artikkelen.

Et praktisk eksempel: Vekststrategi

La oss si at et selskap har satt seg som mål å vokse med 30 prosent på to år. Strategien er å gå inn i et nytt marked med et nytt produkt eller en ny tjeneste.

På spørsmål 1 kan svaret være: Ja, dette kan bidra til måloppnåelse.
Men på spørsmål 2 kan svaret være: Bare i noen grad.

Hvorfor? Fordi selskapet kanskje mangler salgsressurser, markedskunnskap, distribusjon, kapital eller ledelseskapasitet til å lykkes i et nytt marked.

Da er ikke konklusjonen nødvendigvis at strategien er feil. Konklusjonen er at strategien enten må justeres, eller at virksomheten må bygge tilstrekkelig gjennomføringsevne før den settes i gang.

En strategi bør også vurdere hvordan ny teknologi som AI kan styrke gjennomføringen

I dag bør det også være en del av strategivurderingen å spørre hvordan AI eventuelt kan bidra til å løse virksomhetens viktigste oppgaver bedre.

Det betyr ikke at alle selskaper skal bygge strategien sin rundt AI. Men alle bør vurdere om AI kan styrke analysearbeid, kundedialog, produktivitet, beslutningsstøtte, innholdsproduksjon, kompetansedeling eller andre sentrale prosesser.

Dette hører naturlig hjemme i vurderingen av gjennomførbarhet. Dersom AI kan gjøre viktige oppgaver raskere, billigere eller bedre, kan det også påvirke hvor realistisk strategien er å gjennomføre. Tilsvarende kan manglende forståelse for hvordan AI endrer arbeidsprosesser og konkurranseforhold gjøre strategien svakere over tid.

Spørsmålet er derfor ikke bare om strategien er god med dagens arbeidsmåter, men også om virksomheten har vurdert hvordan ny teknologi, inkludert AI, kan styrke gjennomføringen og forbedre evnen til å nå målene. Å nå mål betyr også at strategien er bærekraftig; både for økonomien klimaet og menneskene som er involvert.

Strategi betyr veivalg: å velge og å velge bort

Strategi er veivalg. Når vi velger noe, velger vi samtidig bort mye annet.

En tydelig strategi kjennetegnes derfor ikke bare av hva virksomheten skal gjøre, men også av hva den ikke skal gjøre. Dette er ofte en av de største svakhetene i strategiarbeid: at man vil for mye på én gang.

Simon Sineks perspektiv er også nyttig her. Dersom virksomheter tenker at de må kopiere konkurrentene eller “vinne” på alle områder, blir strategien fort for bred og utydelig. Hvis de derimot spør hvilken rolle de skal ta i markedet, og hva de bevisst velger å ikke satse på, blir strategien skarpere og mer troverdig.

Tre vanlige svakheter i strategiarbeid

Det er særlig tre svakheter som går igjen i strategisk arbeid.

1. Den første er utydelighet rundt hva som faktisk er virksomhetens styrker, særpreg og eventuelle unikheter. Hvis man ikke vet hva man bygger på, blir det vanskelig å utvikle en tydelig strategi.
2. Den andre er utydelighet rundt hva man ikke skal gjøre. Mange strategier rommer for mye. Resultatet er at prioriteringene blir svake, og at organisasjonen mister kraft fordi alt fremstår som like viktig. Noen strategiprosesser preges også av at man hopper for raskt til en konklusjon, uten å skissere og vurdere reelle alternativer.
3. Den tredje er svakhet i gjennomføringsdelen. Hvordan skal strategien faktisk realiseres, av hvem, og med hvilke ressurser? Det er ofte her strategier stopper opp.

Disse tre svakhetene blir ekstra viktige dersom vi tenker strategi i et mer langsiktig perspektiv. En virksomhet som skal lykkes over tid, må vite hva den er særskilt god på, hva den velger bort, og hvordan den faktisk skal få folk med seg i gjennomføringen.

Målet er ikke å “vinne” en gang for alle, men å bygge en virksomhet som er relevant, robust og i stand til å utvikle seg over tid. Simon Sinek tenker annerledes og kaller dette «The infinite game». Et sentralt poeng hos Simon Sinek er at virksomheter ofte tenker for kortsiktig når de behandler markedet som et spill som skal vinnes en gang for alle. Men i et marked uten sluttstrek er det ofte mer relevant å finne sin rolle, utvikle sine styrker og bygge evne til å stå i konkurransen over tid enn å definere suksess som å slå alle andre.

Strategisk endring møter ofte motstand i organisasjonen

En strategiplan skal signalisere utvikling. Det betyr som regel at noen må jobbe annerledes enn før.
Her møter strategien en velkjent utfordring: menneskers ønske om status quo og manglende evne til å endre atferd og vaner. Dette er godt dokumentert innen atferdsøkonomien, løftet frem av blant annet av psykologen Daniel Kahneman som fikk Nobelprisen i økonomi i 2002. Det kjente oppleves ofte tryggere enn det nye. Derfor mislykkes mange strategier ikke fordi analysen var feil, men fordi ledelsen undervurderer hvor krevende atferdsendring faktisk er.

Atferdsøkonomien har vist oss hvor sterke vaner, mønstre og mentale snarveier er. Derfor holder det ikke at strategien er logisk riktig. Den må også være mulig å forstå, akseptere og omsette til handling i hverdagen. Det er også her The Infinite Game gir et nyttig perspektiv. Skal virksomheten lykkes over tid, må den ikke bare definere en retning, men bygge en organisasjon som tåler læring, justering og utvikling. Det krever ledelse, forankring og utholdenhet.

Det er ofte her strategier feiler, ikke på analysen og ambisjonen

Ledelsen undervurderer hvor vanskelig det er å endre atferd. Både for lederne og medarbeiderne.Planene blir for lite konkrete. Oppfølgingen blir for svak. Ansvar blir uklart. Ressurser blir ikke flyttet i tråd med prioriteringene.

Da hjelper det lite at strategidokumentet er godt formulert.

En god strategi er derfor ikke bare en retning. Det er også en realistisk plan for hvordan organisasjonen faktisk skal bevege seg dit.

Så hvordan vet du om strategien er god?

Start med å reflektere over disse to spørsmålene:

1. Vil gjennomføringen av strategien gjøre at vi når målene våre?

2. Er strategien realistisk å gjennomføre med den kapasiteten, kompetansen og viljen vi faktisk har – eller kan utvikle?

Men bak disse spørsmålene ligger også et tredje, mer langsiktig spørsmål:

Hjelper denne strategien oss med å finne og styrke vår rolle over tid?

For det finnes sjelden bare én riktig strategi. Det avgjørende er om strategien er tydelig, relevant og gjennomførbar nok til at virksomheten faktisk kan leve den ut i praksis. Da er den ikke bare god på papiret, da er den god i virkeligheten.

Hva kan Freedom Consulting hjelpe med?

1. Vi kan hjelpe dere med å evaluere om strategien faktisk vil bidra til måloppnåelse, og om den er realistisk å gjennomføre med de ressursene, den kompetansen og den kulturen dere har i dag.

2. Vi kan stille kritiske spørsmål utenfra og teste hvor robust strategien er bygget opp.

3. Vi kan hjelpe dere med å utvikle og vurdere alternative strategiske veivalg gjennom strukturerte og kreative prosesser.

4. Vi kan kartlegge om organisasjonen og kulturen er beredt på strategisk endring, og hva som eventuelt må til for å lykkes.

5. Vi kan støtte gjennomføringen gjennom arbeid med ledelse, rammer, prioriteringer og atferdsendring. 

Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker en vurdering av hvor sterk strategien deres faktisk er
einar@freedomconsulting.no , +47 913.22.791