Archives For Uncategorized

Mange snakker fortsatt om merkevarebygging som reklame og kommunikasjon. Med fokus på hva skal vi kommunisere, hvor, hvordan og når. Bruk av ord gir assosiasjoner og setter fokus. Merkevarebygging har alltid handlet om tydliggjøre kundereisen, identifisere kontaktpunktene mellom merket og kunden, vurdere påvirkningskraften i hvert kontaktpunkt og prioritere innsatsen deretter.

For å komme videre derfra er det viktig at fokus dreies direkte mot kunden, kunderelasjoner og atferdsendring. I mange selskaper betyr det at ansvaret for utvikling av merkevaren i praksis flyttes over til de som jobber med mennesker; både internt og eksternt. Der måten vi opptrer på – vår atferd – får en mye større betydning. Merkevarebygging/utvikling er dermed også et atferdsendring prosjekt. Dvs et kulturprosjekt. For å få til dette må vi bruke andre ord, et annet språk.

Fred Selnes ved BI beskriver relasjonsfokus godt i vedlagte artikkel https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2020/05/sterke-merkevarer-handler-ikke-om-reklame-men-relasjonsbygging/

Merkevarer og kulturutvikling

Vi definerer kultur på enkleste måte som “slik gjør vi det her hos oss”. I relasjon til merkevarebygging handler det da om å

  1. Definerer HVA vil vi at våre kunder og medarbeiderne skal oppleve hos oss og i kontakt med oss
  2. Konkretiserer HVILKEN atferd dette krever av oss. Med en spesiell tydeliggjøring av endringer.
  3. I gangsette et program for å “dytte” frem atferdsendring
  4. Sette tydelige mål for fremgang/ atferdsendring. Dvs hvordan ser vi at vi endrer oss? Det kalles også KPIer (Key Performance Indicators)
  5. Etablere mål og feedback for prestasjonsforbedring/mestring.

Se link til artikkel om prestasjon/mestringsforbedring:

http://www.freedomconsulting.no/slik-lager-du-et-atferdsfokusert-program-for-mestring-og-prestasjonsforbedring/

Ta gjerne kontakt med oss for en merkevareprat anno 2020. Vårt team jobber både med å lage tydelig BPSer (Brand Position Statement) som sammenfatter HVA vi skal si (kommunisere), og hvordan vi skal endre vår atferd for å bygge sterkere kunderelasjoner.

Einar Undseth
Freedom Consulting AS
mobil 913 22 791
einar@freedomconsulting.no

Vi har mange fine navn på tilnærminger til ledelse, og det påstås at det finnes mer enn 100 lederstiler. Konsulentselskapene er eksperter på å profilere stiler/teorier som svaret på lederutfordringene. Slik som for eksempel: Verdibasert ledelse, Transformasjonsledelse, Oppgaveorientert ledelse, Situasjonsbestemt ledelse, Innovasjonsledelse, Visjonær ledelse, Autentisk ledelse osv.

Fokuset på ulike lederstiler svekkes i krisetider og behovet for hverdagsledelse blir ekstra synlig. Vår erfaring siste to måneder er at mange ledergrupper og ledere har løftet seg på en positiv måte som en reaksjon på Koronakrisen.

Hverdagsledelse slik vi ser det

Vi definerer hverdagsledelse i følgende fire punkter, som danner en sirkel

Ledelse i krisesituasjoner

Relatert til modellen ”hverdagsledelse” ser vi at mange av virksomhetene vi jobber med øker fokus på:

  1. Å avklare hva som er det viktigste vi gjør nå. Hva er hver enkelts rolle i denne situasjonen. Hva vil vi at hver og en skal fokusere på og ta ansvar for. Ressurser flyttes fra et område til et annet for å kraftsamle.
    Alle informeres en-til-en. 
    Ledergrupper møtes hyppigere (noen daglig) for å sikre informasjonsflyten, gjøre avsjekk med hverandre og ta raske beslutninger.
  2. Tydelig avsjekk med hver enkelt medarbeidere for å sikre at de har det de trenger for å mestre utfordringene de har nå i krisesituasjonen. 
  3. Ledere går oftere foran enn bak i kriser. Ref ”sauer går du foran, kuer går du bak”. Det er ekstra viktig å skape trygghet og forutsigbarhet.
  4. Er gode og rause på positiv feedback en til en og i det åpne rom. Korrigerer varsomt en til en – fokus er på å gi medarbeidere hjelp og styrke til å mestre det nye. Kommuniserer suksesser og positive erfareringer til alle, og er samtidig ærlige. Sørger for at ingen føler seg glemt, heller ikke de som er sykmeldte og permitterte.


Sliter dere med å finne formen på lederskapet i utfordrende perioder?

Freedom Consulting bistår med støtte i prosessene slik som

  1. Strukturere ledergruppens arbeid
  2. Sikre informasjonsflyten
  3. Coache enketledere til å bedre mestring
  4. Etablere feedbackprogrammer for rask læring /korrigering 


Ta gjerne kontakt for en inspirasjonsprat
Einar Undseth
einar@freedomconsulting.no
mobil +47 913 22 791



Steven Bradbury er en tidligere australsk skøyteløper.  Bradbury ble verdenskjent etter den høyst uventede gullmedaljen han tok under OL i Salt Lake City i 2002.

Bradbury deltok i kortbaneløp. I semifinalen lå han sist i feltet – langt bak medaljefavorittene –  da konkurrentene plutselig kolliderte med hverandre og falt. Slik at han avanserte i feltet og kvalifiserte seg til finalen. Utrolig nok gjentok det samme seg i finalen. Han lå et godt stykke bak teten da alle de fire øvrige deltakerne krasjet og falt i siste sving. En sjokkert Bradbury kunne dermed gå inn til gull, Australias første gull i et vinter-OL.

Se filmen her og la deg inspirere av “the last man standing”!

https://www.youtube.com/watch?v=rfkgzAWYRBU

Orkideefamiliene er en annen historie som sier noe om ressursene som bor i oss mennesker. Navnet blir brukt på velstående familier som mistet alle sine eiendeler etter krisen rundt 1930, utløst av børskrakket i 1929. Mange fant helt nye måter å leve på, som i ettertid viste at barna vokste opp som mer selvstendige individer.

Erfaring fra endringsprosesser i normale tider er at mange ikke lykkes. Noen ganger skal det en krise til for å gjennomføre tiltak som av ulike årsaker ikke har blitt tatt tak i. Kanskje fordi det strengt tatt ikke har vært helt nødvendig, eller at det har vært for krevende.

Vår anbefaling er:

  1. Ikke gi opp, det finnes muligheter.
  2. Tenk både langsiktig og kortsiktige samtidig. Hva gjør vi på kort sikt for å berge oss? Og hva vil vi skape av langsiktige endringer.
  3. Sørg for å tilføre energi inn i prosessene. Det krever styrke å stå igjennom kriser.
  4. Ikke la noe være uprøvd. Du har ikke tapt før du gir opp. Be om hjelp. Fler tenker mer enn en og det er viktig å ha en “coaching-buddy” i tøffe tider.

Freedom Consulting bistår virksomheter og ledere i å utvikle strategier og tiltak for varig atferdsendring. For selskaper, team og enkeltpersoner.

Einar Undseth
Daglig leder, strategiutvikler og ledertrener
mobil 913 22 791

Lean, Creative problem solving, TQM, TPM Balanced scorecard. Listen er lang. Kjært barn har mange fine navn, men det hjelper ikke hvis det ikke fungerer.

Undersøkelser viser at 70-90 % av alle forbedringsprosesser mislykkes. 

Årsakene til dette kan være sammensatt, men det er en grunnleggende faktor som er av avgjørende betydning: Ledere og medarbeidere endrer ikke sin atferd i tråd med selskapets ambisjoner om forbedringer. Og ja – det starter med lederne.

En forenklet og nyttig definisjon av ”kultur” er; Slik gjør vi det hos oss. Det vil si våre lederes og medarbeideres adferd. Der kulturen kjennetegnes av den ”dårligste” adferden. Ledernes måte å håndtere uønsket atferd sees derfor på som en av de viktigste aktivitetene for å bygge bedriftskultur.

Praktisk oppstart 

  1. Etabler et lite team som eier prosessene. Da sikres fremdrift og bredt engasjement
  2. Sett alltid verdi for kunden i sentrum – og vær tydelig på at det er i fokus for forbedringsprosessene
  3. Sørg for å informere alle involverte slik at alle har innsikt i situasjonen og de rammene dere har rundt dere. Fokuser på kompetanseutvikling
  4. Vær tydelig på målene dere jobber mot, skriv dem på en fysisk tavle og følge dem opp daglig mht måloppnåelse
  5. Start med noen få tiltak, som gir økt verdi på kort sikt. Skriv dem opp på tavla og følge dem opp daglig. Sørg for å fjerne unødvendig sløsing av tid, og vær eksplisitt tydelig på ny adferd
  6. Gjør avdelinger og medarbeidere ansvarlig for å komme med ideer til forbedringer i sine enheter/avdelinger/prosesser
  7. Mål fremgang, marker ”små seire” og sørg for god feedback til forbedring
  8. Etabler dyttere (nudging) for å sikre nødvendig atferdsendring

For inspirasjon til å jobbe med å dytte frem atferdsendring, se artikkelen 

Hvordan dytte frem adferdsendring?

Lean ledelse

Vi opplever jevnlig virksomheter som undervurderer ledernes og ledergruppenes påvirkning på suksess og underinvesterer i å hjelpe grupper til å fungere som team og enkeltledere til å mestre jobben sin.

Harvard Business School har gjennom studier og artikler i Harvard Business review belyst hva som utgjør grunnprinsippene i Toyotas ledelse. De konkluderer med fire lederprinsipper ( fra boka Lean – Ledelse for lærende organisasjoner)

  1. Gå og se selv – ingenting kan erstatte direkte observasjon
  2. Gjør endringer som forsøk
  3. Gjør forbedringer så ofte som mulig
  4. Bruk coaching som lederverktøy

Inspirert? Ta kontakt hvis du trenger sparring eller ønsker bistand i forbedringsprosesser

Freedom Consulting bistår på flere områder

  1. Lage en nullpunktsanalyse – knyttet til åtte viktige områder
  2. Gjennomføre prosesskartlegging for lean-forbedringer, ved bruk av veggflater med gråpapir
  3. Lage program for adferdsendring –”nudging”
  4. Coaching og utvikling av ledere og ledergrupper

Ta gjerne kontakt for en inspirasjonsprat
Einar Undseth
einar@freedomconsulting.no
mobil +47 913 22 791

Skjermbilde 2018-10-17 kl. 11.00.21

Som så mye annet i livet så svinger oppfatningene rundt fenomenet prosess. I perioder virker det som om alt handler om prosess og at det nærmest blir i en unnskyldning for å ikke ta beslutninger og ikke være aksjonsorientert. I tillegg settes prosess i noen sammenhenger som et alternativ til prosjekt, noe som kan være misvisende.

Vår definisjon av prosess: ”Et utviklingsløp forankret i virksomhetens indre liv”

Prosess sier på denne måten ikke noe om organiseringen av utviklingsprogrammet, men henviser til hvordan det gjennomføres. En prosess involverer og legger grunnlaget for varig utvikling/endring. Alternativet er en mer løsrevet form for oppgave /prosjektløsning, der oppgaver i ytterste konsekvens kan løses utenfor virksomheten.

Uansett; ingen setter pris på en dårlig prosess. Så her kommer 9 tips til hvordan gjøre prosessen skapende:

 

 

1.Grundighet i prosessen

Grunnlaget for en god strategi legges i starten av prosessen. Bruk energi på planlegging, og la prosessen leve: fase 2 tilpasse på bakgrunn av fase 1 og fase 3 på bakgrunn av fase 2 osv.

 

2.Tydelig visjon, målbilde og fremgangsmål

Hvor vil vi og hva er kjennetegn på vi lykkes?  Hvordan skal hver enkelt bidra i hverdagen (personlige KPI mål)?  Bruk nok tid på å etablere felles mentale modeller og oppfatning av situasjonen og fremtiden.

 

3.God forankring og involvering                                   

Både oppover, sideveis og nedover i organisasjonen. Tenk prosjektorganisering; med tydelig ansvar og mandater.

 

4. Kundestyrt prosess

Sett kunden(e)/medlemmene i fokus. Be om innspill, og tenk konsekvenser for kundene i vurderinger og beslutninger.

 

5. Bruk kreative ”rom”

Jobb systematisk med ideer og kreativ problemløsning. Sett av tid og ”rom”for å tenke nye muligheter. Morgendagens utfordringer løses ikke med gårsdagens ideer og fokus. Skisser alle tenkelige muligheter før konsekvensvurdering og valg.

 

6. Test hypotesene

Ikke bygg strategien kun på antagelser. Sjekk ut det som er avgjørende og vær ærlig med ”svarene” som kommer ut av dette.

 

7. Få frem risikoområdene

Identifiser dem og lag beredskapsplaner. Reduser dermed sannsynligheten for at

 

8. Fokuser på gjennomføring og feedback                        

Sørg for at virksomheten er i beredskap, at alle er forberedt og at det sikres læring og utvikling. Avstem mål mot ressurser og lag en plan for gjennomføring og feedback.

 

9. Synliggjøring og feiring

Heng mål /milepæler og planer på ”veggen”, og feir seierne.

 

I etterkant av prosessen er det lurt å gjøre en minirevisjon, ved hjelp av to spørsmål:
1. Vil denne strategien sannsynliggjøre at vi når våre mål?
2. Er den gjennomførbar med de ressurser vi har tilgjengelig og kan skaffe?

 

Merk at store endringer kun er gjennomførbare hvis ledere og medarbeidere endrer adferd. Les mer om prestasjonsforbedringer/atferdsendring her

www.freedomconsulting.no/slik-lager-du-et-atferdsfokusert-program-for-mestring-og-prestasjonsforbedring

 

Ta kontakt hvis du trenger sparring eller ønsker bistand i prosesser

Vi bistår på flere områder

  1. Etablering og planlegging av prosjekter /prosesser
  2. Sørge for at prosessene flyter – som støtte til prosjektleder
  3. Arrangerer kreative rom – for å få frem flere nye muligheter og nye løsninger
  4. Synliggjøre milepæler på en spennende måte
  5. Evaluering av prosesser
  6. Prosjektleder – hvis behovet er ekstern prosjektleder

 

skjermbilde-2016-12-06-kl-09-12-26

 

Ta gjerne kontakt for en inspirasjonsprat
Einar Undseth
einar@freedomconsulting.no
mobil +47 913 22 791

 

 

 

 

 

FreedomC_logo_blue_gjennomsiktig[4] kopi

 

Lysbilde1

Alle våre utviklingsprogrammer har som mål å skape bedre prestasjoner gjennom økt mestring.
Bevisstheten rundt at prestasjonforbedringer fordrer atferdsendring kommer mer og mer, understøttet av adferdsøkonomene. Tradisjonell tenking er at holdninger skaper atferd. Vår erfaring er at det som er enda viktigere er at atferd skaper holdninger. Vi bygger derfor programmet ut fra hvilke aktiviteter ledere og medarbeidere gjør og hvordan de utfører dem:

Steg 1: Definer målene med utviklingsprogrammet

Hvilke KPIér skal øke basert på dette programmet? KPI står for Key Performance Indicator, dvs hvilke faktorer viser at vi er på vei i riktig retning mot å oppnå resultatmålene.

Eksempler på KPIér er sykefravær, gjesteopplevelse, kundeopplevelsen, lojalitet, kundefornøydhet, medarbeiderengasjement, medarbeidertilfredshet, økt grad av kampanjegjennomføring, mersalgsprosent og snittsalg pr kunde.

Steg 2: Konkretiser hvilken atferd som leder til forbedret KPI

Dette er det vi kaller beste praksis, og det innebefatter hvilke aktiviteter som skal prioriteres og hvordan de utføres. Det er som regel store variasjoner i hvordan sammenlignbare ledere og medarbeidere i en virksomhet presterer. Det er feks lett å se på selgere der resultatene synliggjøres løpende, og ledere som jevnlig får strukturert tilbakemelding (feedback) fra sine medarbeidere.

Vi utvikler beste praksis gjennom å modellere de som presterer aller best. Basert på dette konkretiserer aktiviteter som er kopierbare og målbare, med mål om å redusere variasjonene mellom de beste og de nest beste.

Steg 3: Tren på beste praksis adferd

Alle involverte må inkluderes i aktivitetene gjennom bevisstgjøring, trening og praktisering.  Vi kjører innledningsvise samlinger med diskusjoner og trening for å forankre ny måte å jobbe på.

Beste praksis er utviklet fra ledere og medarbeidere i virksomheten og derfor mer relevant og lettere å ta til seg enn eksternt lagde programmer.

Steg 4: Innhent løpende forbedringsinnspill gjennom tilbakemeldinger fra ”dommerne”

”Dommere” er de som blir eksponert for atferden; feks kunder, gjester og  medarbeidere. En viktig del av steg 4 er å definere kundereisen/gjestereisen og konkretisere hvilken opplevelse vi ønsker å skape  i hvert kontaktpunkt med kundene/gjestene. For deretter å måle hvordan de opplever møtet med virksomheten i alle kontaktpunktene.

Steg 5: Analyser sammenhenger

Gjennom å sammenligne tilbakemeldinger fra kunder/gjester/medarbeidere med utvikling i KPIer (måloppnåelse) lærer vi hvilke aktiviteter (atferd) som har størst påvirkning på måloppnåelsen. På denne måten blir vi gradvis bedre til å fokusere virksomhetens ressurser. Gjennom analyser får vi stadig overraskelser med hensyn til hva som betyr mest for kunder og gjester. Ofte er det små ting vi gjør som er avgjørende for en god opplevelse.

Steg 6: Juster beste praksis adferd ved behov og trene enda mer

Over tid tydeliggjøres beste praksis gjennom erfaringer/analyse. Gjennom kontinuerlig oppfølging og trening sikrer vi at vi hele tiden jobber effektivt og målrettet mot prestasjonsforbedringer og mestring.

 

Nordisk Film Kinos prestasjonsprogram, et eksempel

Skjermbilde 2018-10-08 kl. 13.32.16Et system som gir alle medarbeidere tilgang til løpende feedback, beste praksis-lederutvikling og fokus på konkret atferd som påvirker kundeopplevelsen har gitt Nordisk Film Kino høyere gjestetilfredshet og økt omsetning

”Med over 3 millioner besøkende hvert år, er Nordisk Film Kino (NFK) Norges største kinovirksomhet. Over 350 ansatte spredt landet rundt har én hovedoppgave: Å gi hver besøkende en best mulig kinoopplevelse – hver gang. Ønsket om å få til dette dannet grunnlaget for NFKs samarbeid med oss i Maze og vår partner Einar Undseth i Freedom Consulting”
– sitat Espen Pedersen, salgs- og driftsdirektør i Nordisk Film Kino.

Suksesskriteriene har vært å sette fokus på atferdsendring gjennom hele virksomheten, ikke bare hos førstelinjen. Programmet fokuserer på og måler hvordan atferden til hver enkelt praksis ledelse” for toppledelsen, regionsansvarlige og kinosjefer – med jevnlig tilbakemelding fra ”dommerne”.

Les mer her Nordisk Film Kino prestasjonsprogram

Programmenes tre kritiske suksessfaktorer

1. Tydelige valg av KPIer. Det legger grunnlaget for resten av programmet
2. Forankring i alle ledd, fra toppen og nedover. Det handler om å utvikle ”slik gjør vi det her”. Endring av ledernes atferd er avgjørende for å lykkes i abeidet med å endre medarbeidernes atferd
3. Et godt verktøy for innhenting av tilbakemeldinger, synliggjøring av resultater for alle involverte og analysere sammenhenger. Freedom Consulting jobber med Maze Feedback som er Norges ledende på området

 

Lyst til å vite mer? Freedom Consulting AS hjelper deg igjennom hele prosessen.

Vi bistår på fire nivåer i den prestasjonsprosessen

  1. Finne de riktige KPIene, basert på virksomhetens resultatmål
  2. Utvikle beste praksis gjennom workshops, observasjoner og kunde/gjeste samtaler
  3. Sørge for trening og bevisstgjøring
  4. Sikre god implementering av feedback og analyseverktøyet

 

Einar

Ta gjerne kontakt for en inspirasjonsprat

Einar Undseth  einar@freedomconsulting.no

mobil +47 913 22 791

 

 

 

Logo Freedom blå

magnet_istock_web

90% av kjøp starter på google /nettet og 40-60% av beslutningen er tatt før kunden tar kontakt med leverandøren. Mer og mer av makten sitter dermed hos kunden. Digital markedsføring handler om å møte kundene på deres egne premisser og systematisk påvirke dem gjennom hele kjøpsprosessen. Kilde:Hubspot

 

Fra selger til kjøpshjelper

Inbound marketing  – i motsetning til outbound marketing – signaliserer at vi jobber med å trekke kunder inn, ikke pushe salg.  Marketing automatisation signaliserer systematikken som trekker kundene gjennom interessetrakten/kjøpstrakten.

 

Fire kritiske utfordringer i 2018

  1. Hvordan bli funnet i digitale medier – få oppmerksomhet i den digtale jungelen?
  2. Hvordan identifisere de som er interesserte i det vi tilbyr og som vi skriver om?
  3. Hvordan håndtere alle data, responser og de systematiske tiltak vi setter i gang for å bringe kundene gjennom interesse og kjøpstrakten?
  4. Hvordan motivere salgs-leadsene til å kjøpe av oss? Avslutningsfasen.

 

Utgangspunktet er tydeliggjøring av målgruppene – kjøpsprofilene

Kjøpsprofiler er en utvidet og spisset målgruppefinisjon. Det handler om å definere og gruppere kunder og potensielle kunder ut deres kjøperprofiler. Det vil si hvilke behov de skal dekke, hvordan de orienterer seg i kjøpsprosessen og hva som er viktig når de skal beslutte kjøp av produkter, tjenester og kompetanse. Og hvem de ønsker å handle med.  Denne målgruppedefinisjonen kalles ”personas”, og i vår digitale tidsalder er deres adferdsmønster i sosiale medier sentralt.

 Det sentrale med personas er at de skal finne oss, og vi skal treffe dem – ikke motsatt.

 

Dialogmarkedsføring / CRM  anno  2018 – den strukturerte prosessen

 

skjermbilde-2016-12-06-kl-09-00-15

Fra selger til kjøpshjelper. Kilde: Hubspot

 

De digitale løsningene – strategiene – for å møte kunden

1 For bli funnet i digitale medier

Hva bestemmer det som kommer opp når vi søker på google? Øverst ligger de betalte annonsene. Deretter kommer de som treffer best og som har gjort den beste jobben for å bli funnet. Vinnerne har dynamiske responsive nettsider, gode blogginnlegg  (artikler) og en søkemotoroptimalisert struktur. Artiklene har tema som er attraktive for våre viktigste kjøperprofier (personas) og de er presentert på den ”riktige” måten. Det er helt sentralt å finne de riktige søkeordene som de interesserte bruker når de orienterer seg på nettet.

2 For å identifisere de som er interesserte

Det gir begrenset verdi å vite hvor mange som har lest vårt blogginnlegg, hvis ikke vet hvem de er. Vi trenger minimum epostadressen for å kunne videreføre dialogen og kunne kvalifisere dem videre til frem til salgsleads.

Den mest effektive måten er å gi bort noe for å få emailadressen og annen informasjon etterhvert som vi kvalifiserer den interesserte. Verdien av det vi gir bort tilpasses hvor mye informasjon som ønskes, og er feks digitale:

  • Ebøker (8-15 sider)
  • Rapporter /cases
  • Test deg selv
  • Studier
  • etc

Disse såkalte ”innholdsproduktene” lastes fra nettet etter at epost-adressen er lagt inn.

3 Håndtere alle data, responser og de systematiske tiltak vi setter i gang for å bringe kundene gjennom interesse og kjøpstrakten.

Når programmet er i gang vil det løpende komme responser fra interessenter som er på ulike nivåer i kjøpstrakten, i tillegg til at vi hele tiden vil se hva de åpner, leser og laster ned.  For å holde orden på dette og sørge for en automatisert prosess trenger vi et ”inbound”verktøy. Et av verdens ledense systemer og kanskje mest brukte i Norge er Hubspot, som har integrert markeitng og crm-system. Det er dermed lett å bruke både av de som driver markedskommunikasjon og selgerne (kundebehandlerne).

4 Motivere salgs-leadsene til å kjøpe av oss. Closing fasen.

Hensikten med det digitale programmet er å selge flere produkter, tjenester og/eller prosjekter. De som har vist tilstrekkelig interesse gjennom en prosess skal kontaktes av selgere – dersom de da ikke kjøper direkte på nettet. Forskjellen for selgerne her er at de vil møte potensielle kunder som er ”varme på temaet” og som kjenner til selgerens virksomhet. Det gjør salgsprosessen for selgerne både enklere og mer motiverende ved å bli mer direkte relevant til produktene og tjenestene de tilbyr.

 

”Content is still king”

skjermbilde-2016-12-06-kl-09-07-20

Det som skiller inbound marketing fra content marketing er den automatiserte systematikken fra å identifisere ”fremmede” til de etter å ha blitt trukket gjennom kjøpstrakten utvikles til leads for salgsavdelingen.  Innholdet som distribueres må ha stor nytteverdi og presenteres på en proff måte tilpasset de digitale kanalene. Tidlig i prosessen fungerer det ikke med artikler som selger produkter eller selskaper. Googles systemer nedprioriterer effektivt fagartikler som er fordekt

 

Hva trenger dere for å komme i gang?

  1. Det er i utgangspunktet viktig å ha noen tanker om hvem vi henvender oss til ( målgrupper/personas), hva de søker etter på nettet, hva som opptar dem (deres preferanser), og hvilke mål og ambisjoner vi har for programmet.
  2. Så trenger vi et system som ivaretar alle dataene og holder styr på hele prosessen og hvordan hver enkelt kontakt skal følges opp. Som sørger for at programmet går mest mulig automatisk. Hubspot og Marketo er eksempler på slike verktøy.
  3. Blogging er motoren i programmet, og hyppigheten av bloggingen er en suksessfaktor. Det er viktig innledningsvis å identifisere temaer og hvem som skriver bloggene. Mange kjøper også hjelp til blogging i starten, for at dette ikke skal bli en byrde som kveler programmet i starten.
  4. Webside tilpasset både smarttelefoner, lesebrett og PC/mac (responsive).  I tillegg til en blogg, som i realiteten er det samme som en responsive nettside. Dette lages enkelt i verktøy som feks wordpress, og er våre eide kommunikasjonskanaler.

Interessant? Freedom Consulting AS hjelper deg igjennom hele prosessen.

Vi bistår på tre nivåer i den digitale prosessen

  1. Strategisk fasilitering av jobbing med å definere personas, mål, strategier og identifisere bloggtemaer.
  2. Sette programmet i system, drevet av verktøyet Hubspot
  3. Tilrettelegge for blogging. Både som inspiratorer og skribenter. Gjerne ved å lage blogginnlegg basert på intervjuer eller annen dokumentasjon.

skjermbilde-2016-12-06-kl-09-12-26

 

Ta gjerne kontakt for en inspirasjonsprat
Einar Undseth  einar@freedomconsulting.no
mobil +47 913 22 791

 

 

FreedomC_logo_blue_gjennomsiktig[4] kopi

 

 

Det nærmer seg nytt år og nyttårforsetter for mange. Felles for de fleste er at forsettene innebærer adferdsendring, og at de har en lei tendens til å bli avlyst et stykke ut i januar. Og det på tross av at de er veldig fornuftige, at vi faktisk vil det og føler at vi har bestemt oss.

Hvorfor er det så vanskelig å endre adferd?

i283163839458272677-_szw1280h1280_

For å bruke adferdsøkonomenes terminologi så er dette ”selvkontrollens vanskelige kamp mot autopiloten”. Autopiloten er våre tillærte oppfatninger og vaner som styrer 95% av vår adferd. Autopiloten lever i nuet og styrer etter det som er mest komfortabelt for oss. Mens selvkontrollen – vårt bevisste her og nå –  opererer med en styrke på 40 bits så driver autopiloten med 40 millioner bits. Er det rart at vi ofte taper kampen mot gamle vaner og innarbeidede mønstre?

Hva er grunnen til at det er så viktig å jobbe med adferdsendring?

”Gjør vi det samme i morgen som vi gjør i dag, så får vi det samme i over-i-morgen som vi har i dag”. Skal vi oppnå noe annet må vi endre adferd. Det være seg å nå mål, løse utfordringer eller forbedre egen tilstand og hvordan vi har det i hverdagen. Ledere som ønsker å endre kulturen i sin avdeling eller virksomhet, må starte med sin egen adferdsendring. Kultur er summen av all adferd i teamet – slik gjør vi det her – der ledernes adferd som rollemodeller er de aller viktigste.

Konfliktsamtalen (den vanskelige samtalen), salgstelefonen (booke møte) og arkivrydding kan være eksempler på oppgaver vi skyver foran oss. Gjerne til dagen etter og uken etter, kanskje med håp om at de vil forsvinne av seg selv.

Tre tips som hjelper selvkontrollen i kampen mot autopiloten

  1. Start dagen med de oppgaver du gruer deg for, som ligger utenfor komfortsonen din. De som er viktige og som du ikke har lyst til å gjøre. Desto lenger ut på dagen du utsetter dem, jo mindre er sannsynligheten for at de blir gjort. Finn deg en ramme som gir deg energi, trygghet og ro i gjennomføringen.
  2. Sørg for frisk luft, godt kosthold, fysisk aktivitet, ro og hvile og bruk tid på å pleie gode relasjoner. I tillegg til andre ting som gjør deg fysisk og mentalt utholdende.
  3. Mediter for å hente deg inn og finne ro og balanse i hverdagen. Lær deg enkle teknikker du kan bruke gjennom dagen, alt fra fem minutter før et viktig møte til 20 minutter når du har rom til det.

Hvorfor investerer selskaper som Google og Intel i Mindfulness meditasjon?

Mindfulness hjelper mennesker til å være mer effektive ved å bidra til fokus på de mest relevante oppgavene. Full oppmerksomhet resulterer også i høyere kvalitet i samhandling og beslutninger. ”Mindfulle” beslutningstakere tar seg bedre tid til å vurdere alle sine muligheter, og tar derfor mer veloverveide beslutninger.

Flere kjente og respekterte organisasjoner har lenge anerkjent fordelene som mindfulness tilfører. Her er noen konkrete eksempler på hvilke typer programmer disse fremtidsrettede selskaper gjennomfører:

googlelogo_color_120x44dpGoogle er stolt av å være sosialt bevisst, og tilbyr ansatte betydelige fordeler og frynsegoder, inkludert mer enn et dusin mindfulness kurs. Googles mest populære mindfulness kurs, “Søk inn i deg selv,” ble tilbudt første gang i 2007, og er gjennomført av tusenvis av ansatte . Google mener at disse mindfulnessprogrammene utvikler emosjonell intelligens, som hjelper folk å bedre forstå sine kollegers motivasjon. De øker også motstandsdyktighet mot stress og bedrer mental fokus. Deltakerne i “Søk Inside Yourself” programmet blir roligere, mer tålmodige, og bedre i stand til å lytte. De sier også at programmet har hjulpet dem til bedre å håndtere stress og negative følelser.

unknownIntel begynte å tilby sitt Awake@Intel mindfulness-program i 2012. I gjennomsnitt har deltakerne rapportert en to-punkts nedgang (på en skala fra 1 til 10) i stress og følelsen av å være negativt overveldet, en tre-punkts økning i total lykke og trivsel og en to-punkts økning i nye ideer, innsikt, mental klarhet, kreativitet, evne til å fokusere, kvaliteten på relasjoner på jobben, nivå av engasjement i møter, prosjekter og team arbeid. Alle områdene er uttalte forbedringsmål i programmet.

Mange organisasjoner kan bekrefte at å aktivt bruke mindfulness på arbeidsplassen har redusert stressnivå og samtidig forbedret fokus og klarhet, lytteferdigheter, beslutningstaking og generell trivsel. Det kanskje viktigste fra et ledelsesperspektiv er at mindfulness gir tillatelse til å tenke. Å være fullt til stede for laget ditt gir gevinster både på et personlig og profesjonelt nivå.

Nyere hjerneforskning støtter også viktigheten av meditasjon

I dagens høytempo arbeidsmiljø kjenner mindfulness utøvere betydningen av å lade i hverdagen for å bli effektive og være tilstede. Gjennom mindfulness forskning er det dokumentert at ledere som investerer i refleksjon, åpenhet og omtanke får positiv innvirkning på de ansatte og på bunnlinjen. I adferdsøkonomisk terminologi er mindfulness et verktøy for å oftere lykkes i å koble inn system 2, som er den analytiske delen av hjernen, for å unngå å bli fanget av autopiloten og bli værende i komfortfella. System 2 vurderer og tenker langsomt, ref ”Thinking fast and slow, Daniel Kaneman

Det er i tillegg nyttig å etablere dyttere for å hjelpe selvkontrollen

I artikkelen ”Hvordan dytte frem adferdsendring”  dokumenterer vi effekten av dyttere (dultere, ”nurger”) og viser hvordan praktiske dytterprogram etableres.

 

Einar

Ta gjerne kontakt for en inspirasjonsprat rundt feedbackprogrammer for mestring eller for å vite mer om våre meditasjonskurs. Neste to-kvelds kurs for ledere arrangeres i Oslo 23. og 24. januar 2017. Her vil du få både forståelse gjennom innsikt i hjerneforskning og verktøyene for meditasjon i hverdagen Corporate mindfullness kurs for ledere 23 og 24 januar 2017

Einar Undseth  einar@freedomconsulting.no   mobil +47 913 22 791

 


Freedom Consulting AS bistår og driver utviklingsprogrammer, der systematisk feedback brukes for å få innsikt og fungerer som dyttere for adferdsendring. I tillegg arrangerer vi kurs i mindfulness for å stimulere mennesker til å bli mer fleksible og endringsdyktige

FreedomC_logo_blue_gjennomsiktig[4] kopi

Skjermbilde 2016-06-09 kl. 11.24.41

 

Som markedsførere er det vår jobb å knytte relasjoner med våre målgrupper som både tilfredsstiller deres behov og understøtter og bygger merkevaren vi representerer.  Men hvordan vet vi hvilke behov som er ”knappen å trykke på” for å få respons?

Tony Robbins* jobber med utgangspunkt følgende 6 grunnleggende behov som drivkrefter  i mennesker:

  1. Forutsigbarhet:  Behovet for sikkerhet og komfort. Vi vil vite hva som kommer til å skje.
  2. Variasjon: Behovet for å bli stimulert, spenning og oppleve nye ting.
  3. Bety noe: Behovet for å føle seg verdifull og viktig - bli sett.
  4. Relasjoner: Behovet for å tilhøre et fellesskap.
  5. Vekst: Jeg vil utvikle meg og hele tiden lære.
  6. Bidrag: Opplevelsen av at det jeg gjør skaper en forskjell.

 

Les mer om drivkreftene og hvordan ta hensyn til dem i relasjonsbygging og merkevareutvikling her Artikkel Basic needs to rethink marketing

*Tony Robbins er en av verdens mest kjente life-coacher. Han ble i 2003 rangert blant ”Top 200 Business Gurus” av Harward Business School Press og i 2007 var han på ”Forbes Magazines ”celebrity 100 list

Ta kontakt med oss hvis du blir nysgjerrig og får lyst til å diskutere din virksomhet sin markedsplan i lys av  de grunnleggende menneskelige behov.

Einar Undseth- daglig leder
FREEDOM CONSULTING AS
mobil 913 22 791
einar@freedomconsulting.no

FreedomC_logo_blue_gjennomsiktig[4] kopi

Golden circle

 

”People don´t buy what you do, they buy why you do it”

Det er, kanskje til det kjedsommelige, understreket hvor vanskelig det er å skape adferdsendring. Mindre enn 10% endrer adferd selv ved ganske så sterke rasjonelle ”argumenter”.

Adferdsøkonomenes løsning er ¨etablere dyttere. Ved Massashusetts Institute of tecknology (MIT) har de forsket seg frem til at det heller ikke nytter med bare en dytter. Fire av seks grupper dyttere må utnyttes for å sannsynliggjøre en vellykket endringsprosess. Hvordan dytte frem adferdsendring?

En av disse er å knytte endringen mot visjon, misjon og verdigrunnlaget – som trykker på de emosjonelle punktene i oss.

Ledere trenger også sitt eget WHY

Noen ledere lykkes bedre enn andre med å motivere sine medarbeidere til endret adferd. Kjernen er å fokusere på intensjonen og hvorfor, istedenfor å gå direkte på hva og hvordan. Inspirasjon er en kraftig ”dytter”. Det samme gjelder også selgere. Leder og selgere som har sitt sterke WHY vil også lettere fremstå som ekte entusiastiske i sine budskap.

Apple løftes frem som et eksempel på en virksomhet der det bærende i kommunikasjonen er ”Why” – hvorfor, som beskriver deres overordnede intensjon. De fleste andre markedsfører sine produkter med rasjonelle fordelerer, gjerne godt pakket inn i trebokstav-forkortelser.

Verdens mest kjente WHY

Skjermbilde 2016-04-28 kl. 10.16.18

«Jeg har en drøm. Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal kunne bo i et land hvor man ikke blir dømt ut fra hudfarge, men hvordan de er som mennesker. Jeg har en drøm i dag!»

Martin Luther Kings tale i Washington DC i 1963 som ble mottatt med full jubel og som forandret verden.  Sett av 17 minutter og la deg inspirere I have a dream

 

Rekkefølgen er derfor

  1. HVORFOR gjør du det du gjør? Intensjonen.
  2. HVORDAN gjør du det?
  3. HVA du gjør?

 

Hør mer i vedlagte Ted-talk How great leaders inspire action.

Ta gjerne kontakt med oss for en inspirasjonsprat om WHY, det vil si hvordan lage den sterke historien som beveger medarebeidere, teammedlemmer, partnere og kunder.

 

Et godt råd tilslutt: Ansett mennesker med de riktige holdningene som tror på det samme som deg, da får du inspirerte og selvmotiverte medarbeidere.

 

Einar Undseth
Freedom Consulting AS
Einar@freedomconsulting.no

 

Logo Freedom blå